Jeg skrev en liten sak om Duo’s Tetra Work (sist uke) som er finnesse segmenet til DOU.
I Norge så er vi ikke veldig interessert i dette finfiske på samme måte som i andre land i Europa. Når det sankkes ørret eller sjøørret så skal det være stenger nærmere 10 fot en 7 fot. Og kastevekten skal helt være fra 7-8 til 30 gram. Ingen tvil om at det er medisinen til tider, men jeg mener at vi rett og slett går klipp av mye fin fisk og artig fiske ved å ikke se muligheten i kortere stenger, letter baits, tynne liner. Tenke mer som en jeger. Smyge seg innpå. Stå en stykke fra vannkanten og fiske av nære land. Ofte så går vi rett ut eller faktisk vader uti uten og ha gjort noe kast først. Det er uten tvil mange fisker som kunne vært tatt som rett og slett blir skremt vekk av noe uvettig eksponering av seg selv.
I går var jeg og Kristin på en to-timers tur. Der var det lette små wobblere, 7 fot stenger, Toppaction for å skape ønskede bevegelser i bete som var melodien. Vi startet et stykk fra vannkanten og fisket oss utover. En viktig strategi under slikt fiske. Vi var veldig heldig med været i går. Vinden sto rett inn i vika, en vind som skapte litt ruggliner på overflaten, noe som er en fordel under finessefiske. Fisken er ikke så var under slike forhold. Og en ting til som jeg mer og mer blir klar over. Litt møkkete vann er en stor fordel.
To timers fiske ga fem fisker, der den største bikket 1kilo.
Kast på max 20 meter, wobblere på helt ned til 2,3 gram. Og smyging når det føltes nødvendig ga uttelling.
Beklager litt uskarpe bilder til tider.
