Eirik du Eirik du er ikke grei, du fisket så dårlig og skyldte på meg hehehehe. Lengre unna sannheten er det vel vanskelig å komme. Jeg så allerede ved Eiriks først kast at han hadde den rette knykken i håndleddet. Den lille tricorollen dansen så fint der den kom inn mot land. Hmmm 15 år eller 16 år som han selv liker å kalle det og har fisket så tid de grader i kroppen, det lover veldig godt for sportsfiske Norge. Unge lovende fiskere trenger vi, og vi som kan bør løfte de fram. Eirik er uten tvil en av disse og jeg er stolt av å kunne ha en slik kar med på laget. Dette var første turen vi hadde i sammen, garantert ikke den siste.
En Rendøling, en tysker, Eirik fra Elverum og meg som bor på Frogner var kvartetten som var ute for å testet havets sølv, sjøørreten vår. En utrolig artig art å jakte på. De er ikke så vanskelig å hanskes med, det er bra med fisk og de kan gi en god fight. Og ikke minst en flott matfisk.
Vi reiste helt sør øst i landet vårt, til en plass jeg liker meg godt. Trua var påskrudd og håpet om fisk var absolutt til stedet. Den vedvarte helt til vi kom ned til område, da forsvant den. Det var allerede folk på plassen. Der og da føltes det litt surt, med fader heller, det er jo bare gøy at flere er ute og fisker. Vi tok et lite øyråd og ble enige om en strategi for området. Nå kan jeg vel avsløre med en gang at vår strategi kan sammenlignes med B-gjengen sine, det kom liksom ikke noe godt ut av det. Vi slapp fengsel, men det var vel bare så hvitt.
Etter et nytt øyråd ble vi enige om å sette oss i bilen og kjøre et stykke nordover igjen.
Og for en tur, en snakker gebrokken, blanding i mellom tysk og norsk, en snakker litt Rendølsk, en fra Elverum med tjukk L og snakker til tider like pent som fruene på Frogner. En salig blanding som fort kan gi migrene utslag til noen som aldri har hatt det før. Jeg tråkket litt ekstra på gassen, drog i gang en musikk quise. Måtte få språkgrauten inn i et system.
Ny plass gir nytt håp og alle gikk med raske små skritt mot området, nei vent litt , Mathis som er 1,95 drit lang gikk med lange sakte skritt, selv da lå han i front. Mathis har jeg kjent i noen år og noen ganger i året kommer han fra Tyskland til Norge for å besøke venner, og der er vist jeg inkludert. Mathis var seg selv lik med samme jakka han brukte for flere årtiden, men det var noe nytt, han hadde nok vært uheldig med ei stikkontakt for han hadde fått masse masse små brune krøller. Ja ja slik kan det gå.
Forholdene var pyton. Null vind, ned flo og klart vann. Det er nesten en umenneskelig utfordring.
Men og det hjalp mye, vi spotta litt ørret og Eirik hadde følgefiske. Hadde det bare kommet litt vind nå så kunne det plutselig endre seg totalt. Bjørge satte i gang med å koker seg kaffe da pleier ting å skje, også denne gangen. På ei hytte 100 meter borten for oss hadde vi sett det ble kjempen en lang kamp på en fisk. Fiskeren sto på ei brygge ca 2 meter over vannflata og under henne svømte fisken. Plutselig brøt jubelen løs og vi skjønte at fisken hadde kommet på land. 2100gr skulle det vise seg at fisken veide. Ny hytte PB fikk vi beskjed om litt seinere. En herlig opplevelse rett og slett og en flott ørret.
Mathis prøvde seg litt med flua og Eirik gikk rundt med de cooleste fiskebuksene jeg har sett.
Snekkerbukse som støpt for en som meg. Litt redneck. Så slike må man få kjøpt seg.
Det blir mye gummi når vi er ute, til og med gutten fra Elverum hadde med seg det. Nå må vi være så ærlig å si at det var ikke gummi den ville ha i dag. Den var bare og små sugde litt på de baitsa. Jeg vil skylde litt på været. Vindstille, ned flo og klart vann så svømmer ikke sjøørreten alt for nære land.
Når har man vel skrevet nok om denne karen med sekk og lure på. Men det var et hyggelig bekjentskap som vi får håpe vil vare en og stund.
Men så………nå kom vinden. Plutselig hadde vi små hugg alle man, stemningen og spenningen gikk rett til himmels. Og til slutt skulle Mathis få den første sjøørreten som er tatt på pwstanga max 30gram.
Fisken tok en tricoroll, som så mange ganger ørreter før denne.
Denne wobbleren en bare rett og slett et må ha bete. Fantastisk å fiske med, og den leverer.
Fisken var lang den, men den hadde ikke fått spist seg nok opp. Denne fikk kjapt svømme tilbake igjen. Tyskern var litt fortvilet han ville så gjerne ha en fisk med hjem til sin vertsfamilie, men jeg oppfordret han til å slippe den ut igjen og det gjorde han. Vertsfamiliene ville nok gjort det samme, men de kan jo i hvert fall se fisken her.
Ja det var historien om tyskeren, rendølingen, elverumsgutten med tjukk L som trodde han bodde på Frogner og Vingerskaren som skulle ut på fisketur.
Det ble en veldig hyggelig tur. Eirik har lært hvordan man bærer ei fiskestang, han har lørt litt om brems styrken på snella under ørrefiske, tyskern skal kjøpe seg rettetang, og gubben fra Rendalen ja han lukter på ei ny stang. For min egen del så er jeg bare veldig glad og stolt av å kunne ta med slike fiskekompiser ut på tur.