For en del år tilbake var det litt eksotisk å se en selv. Det ble liv og røre i båten, de siste årene har det blitt det totalt motsatte. Det er nå så mye sel at man orker jo ikke å være i området. Og ha trua på en ørret eller to finnes ihvertfall ikke hos meg når jeg har 25-30 sel rundt meg. Det bli for meg helt galt.
Litt seinere utpå våren blir de som regel mye færre, kan kanskje ha med økt båttrafikk å gjøre, uten at jeg egentlig vet noe om det.
Turen har igjen gått til Sørlandet og igjen var målet SØ. Ismeldingene har ikke vært alt for oppløftende da det har smeltet lite den siste uken. Jeg er så heldig å «kjenne» ei som bor helt inntil og hun får jeg oppdateringer fra. Litt mer hadde vi å fiske på iforhold til sist tur, men ikke så mye som jeg hadde håpet.
Bjørnar Solberg hadde tatt seg tid til å bli med ned denne lørdagen, en dyktig SØ fisker. Helst er det flue som svinges men denne turen ble det spinnfiske.
I forhold til sist tur var det litt kaldere i luften og det var vindstille. Nesten ikke en krusning å se noe sted. Når man fisker ørret så tidlig på relativt grunne områder liker jeg at det er litt action på vannet. Vannet er krystallklart på denne tiden og da blir det raskt litt vanskeligere med stille vann.
Men det skulle vise seg at vi skulle jaggu klarer å lande litt fisk i dag også. Det er rett og slett utrolig gøy og gummi begynner for å virkelig bli het.
Men det var Bjørnar som var først ute.
Kondisjonen var det ikke så mye å si på men den var brun og fikk lov til å svømme tilbake til sitt rette element. Fisken sto bak en liten odde på le-siden av en liten strøm igjennom en litt trangt sunn. Sto nok der å ventet på ting skulle komme svømmende/flytende. Knallstart og det ble high five i båten.
Nå kom det en liten magisk halvtime. Det lugga og drog i agnet på nesten vært kast, men det var vanskelig å få til å sitte. Men jeg skulle lykkes og min tok en duck fin 8cm
840gr og 43 cm flott SØ. Jeg klipper av jiggkroken og bruker stingere og denne satt utrolig fint i munnviken.
Grunnen til at jeg klipper ryggkroken kommer av to ting. På disse små jiggene så kan det være et problem å få de satt fint på med kroken. De kan bli som en banan eller de kan få litt rare vinkler, når man klipper den så er det bare en stang igjen som man trer inn i jiggen, og jeg føler de går finere i vannet. Om stigeren skal sitte på ryggen, eller på siden eller i buken vet jeg ikke helt enda så langt har jeg satt de i buken.
Har vært mye tafsing uten at de sitter, så dette må jeg finne ut av. Bruker kroker fra 8 til 12.
Nå var det gostemning i båten gitt og rett etter på (litt mer en 2,23) hadde jeg ny fast fisk.
Denne var større og hadde noen fine utras. Bjørnar fikk hovet den og vips hadde jeg to fine ørreter.
Denne skulle jeg slippe ut igjen og det klarte jeg helt ufrivillig når vi skulle fotografere.
Så her har vi bilde av den fisken. Denne tok en mer brun shadd med mye glitter i.
Det er forsatt store fiskeområder som er islagt, men det begynner å tære på. Hadde nok håpet at isen hadde trekt seg mer tilbake en det den hadde gjort på en uke, men det er jo ting man ikke rår over.
Etter den litt heftige halvtimen ble det stille. De plassen som leverte på sist tur (uten om denne) virket nå helt tomme. Vi brukte god tid og fisket oss frem sakte sigene med el-motoren.
Følte nå at vi hadde miste litt trua og at vi liksom bare rota rundt uten alt for mye mening, så vi valgte å dra tilbake til område vi hadde fått fisk tidligere på dagen. Nå var det dødt, helt dødt.
Skulle tru vi hadde med fisk å gjøre. For slik er det. man må treffe fisken når de er på hugget og fisken spiser ikke 24/7. Så det er viktig å lære seg at det er mer av tid med lite hugg en tid med hugg 
Ihvertfall så er det normalen.
Klokken begynte å krype på ettermiddagssiden av urverket så det var på tide å sette kursen mot bilen.
Et par steder skulle vi teste ut på vegen tilbake og på et av stedene skulle jeg få dagens 3. fisk.
Denne tok i mellom noen isflak på en ny wobbler jeg kjøpte på Gero i går.
Går utrolig fint, test å jerk den 
Fisken ble ikke veid eller mål, et kjapt bilde og friheten tilbake.
Fire fisk, 3 som ville la seg fotografere, den største ønsket ikke det. Hvor stor den kunne ha vært vet jeg ikke men rundt 1 kg kanskje. Var ihvertfall ingen problemer å se at den var lengre en 43cm.
Igjen en knalldag. Selvsagt kunne man ha ønsket seg flere og større fisker, men de kommer nok etterhvert.
Vi fikk 4 og var storfornøyd med det. Jeg fikk 2 av tre på gummi og det gleder meg veldig.
Man har så mye mer å spille på når det gjelder gummifisker kontra sluk eller wobblerer.
Jeg kan bytte vekter ut i fra hvorfor jeg vil fiske og på hvilket dyp.
Selen bekymrer. Det er fryktelig mange i et utrolig flott ørretområde. Område leverer forsatt når vi kommer ut i april/mai, men det var bedre før.
At vi i februar i 2015 har fått tja er det nå 7-8 fisker på to dager er i mine øyne utrolig bra. Jeg har aldri vært med om det selv om vi har hatt tilgang på hytte der i over 20 år. Og at flere av mine er tatt på gummishadder er drit gøy.
